Fastledd forklart: Slik fungerer kapasitetsledd og effekttrinn i nettleien
Fastledd – også kalt kapasitetsledd, effektledd eller effekttrinn – er den delen av nettleien som avhenger av hvor mye strøm du bruker samtidig, ikke hvor mange kWh du bruker totalt. For borettslag og sameier med felles ladeanlegg for elbil kan fastleddet utgjøre en stor del av nettleien – og små justeringer i effektbruken kan bety flere tusen kroner spart i året.
I denne artikkelen går vi gjennom hva fastledd er, hvordan effekttrinnene beregnes, hva ulike nettselskaper tar betalt, og hvordan du som styremedlem eller engasjert beboer kan jobbe systematisk med å redusere fastleddet og fordele kostnadene rettferdig. Mange eksempler tar utgangspunkt i elbillading, og du finner også henvisninger til artikkelen vår om hjemmelading og løsninger som Ladeland.
Illustrasjon av Easee Equalizer montert i sikringsskap – måler totalforbruk og styrer ladeeffekten for å holde fastleddet nede
Hva er fastledd i nettleien?
Nettleien du betaler består typisk av:
- Energiledd – hvor mange kWh du bruker totalt.
- Fastledd (kapasitetsledd / effektledd / effekttrinn) – hvor mye effekt (kW) du bruker samtidig.
- Offentlige avgifter – elavgift, Enova-avgift og merverdiavgift.
Fastleddet er prisen du betaler for å “holde av plass” i strømnettet. Nettselskapet må dimensjonere kabler, trafoer og utstyr for de høyeste effekttoppene – ikke gjennomsnittet. Derfor belønnes kunder som klarer å holde maksimal effekt nede, mens de som ofte har høye topper, betaler mer.
Områdekonsesjon og nettselskap
De ulike delene av Norge har hver sin netteier som har områdekonsesjon for levering av elektrisk energi i distribusjonsnettet – nettet som vi som sluttbrukere kobler oss på for å få strøm i stikkontakter og elbilladere. Du kan bytte strømleverandør, men ikke nettselskap. Les mer hos NVE om områdekonsesjon .
Ønsker du en mer generell gjennomgang av nettleie før du går videre, anbefales artikkelen «Nettleie forklart».
Hvordan beregnes fastledd og effekttrinn?
De fleste nettselskaper deler fastleddet inn i effekttrinn (for eksempel 0–2 kW, 2–5 kW, 5–10 kW, 10–15 kW osv.). Hvilket trinn du havner i, bestemmes av hvor høy effekt (kW) du bruker i de timene du belaster nettet mest i løpet av måneden.
En vanlig modell er at nettselskapet ser på:
- De timene i måneden med høyest effekt (kW), ofte de tre høyeste timene.
- Disse må gjerne ligge på forskjellige dager, slik at ikke én enkelt “ulykkestime” styrer alt.
- Man beregner deretter gjennomsnittet av disse timene.
Eksempel:
- Dag 1: Maks effekt en time på 16 kW
- Dag 2: Maks effekt en annen time på 15 kW
- Dag 3: Tredje høyeste time på 12 kW
Gjennomsnittet blir (16 + 15 + 12) / 3 = 14 kW. Du havner da i effekttrinnet 10–15 kW, og betaler fastledd-prisen for dette trinnet den måneden.
Effektkurve fra Ladeland: Timeseffekt gjennom uken. Normalt holder anlegget seg under 15 kWh, men noen timer rundt den 28. -29. hadde man en topp på 30 kW som kan medføre et hopp på to trinn på effekttrinnet.
kW vs. kWh – viktig forskjell
kW (kilowatt) er effekt – hvor mye strøm du bruker i øyeblikket. kWh (kilowattimer) er energi – hvor mye du har brukt totalt over tid. Fastledd beregnes etter kW (effekt), mens energileddet beregnes etter kWh (forbruk).
Fastledd-priser hos ulike nettselskaper
Hvert effekttrinn har en fast pris per måned, men prisnivået varierer mellom nettselskaper – og det er ikke alltid en jevn stigning mellom trinnene. I tabellen under ser du eksempler på fastledd-priser for trinnene 20–25 kW og 25–50 kW fra noen av de større nettselskapene (priser fra 1. januar 2026, inkl. mva).
| Nettselskap | Fastledd 20–25 kW (kr/mnd) | Fastledd 25–50 kW (kr/mnd) | Differanse mellom trinn (kr/mnd) |
|---|---|---|---|
| Lnett | 1 150,00 | 2 150,00 | 1 000,00 |
| Arva | 989,00 | 1 972,00 | 983,00 |
| BKK | 940,00 | 1 800,00 | 860,00 |
| Glitre Nett | 1 180,00 | 1 825,00 | 645,00 |
| Lede | 1 123,75 | 1 746,25 | 622,50 |
| Elvia | 630,00 | 1 175,00 | 545,00 |
| Norgesnett | 946,65 | 1 467,13 | 520,48 |
| Linja | 960,00 | 1 373,00 | 413,00 |
| Gjennomsnitt | 989,93 | 1 688,55 | 698,62 |
Hva betyr dette i praksis?
Tar vi utgangspunkt i rimeligste leverandør i tabellen (Elvia), vil et år i effekttrinn 20–25 kW gi en fastleddkostnad på 630 kr/mnd × 12 = 7 560 kr/år. I effekttrinn 25–50 kW blir det 1 175 kr/mnd × 12 = 14 100 kr/år.
Det betyr at det kan koste flere tusen kroner ekstra i året å ligge i et høyere effekttrinn. Spesielt surt er det om det er få timer eller kun få kWh som utgjør toppen. Prisnivået varierer også mellom nettselskapene.
Kilder: Lede, BKK, Elvia, Lnett, Linja, Arva, Norgesnett, Glitre Nett
Hvor mye kan du spare ved å holde deg i et lavere effekttrinn?
Du kan ikke velge nettselskap – det styres av hvor i landet du bor – men du kan påvirke hvilket effekttrinn du havner i. Med tallene over ser vi at forskjellen mellom 20–25 kW og 25–50 kW ofte ligger på rundt 500–1 000 kr per måned.
Hvis et borettslag klarer å holde effekttoppene under 25 kW gjennom hele året, i stedet for å bikke over, kan det bety flere tusen kroner spart i fastledd årlig. Om man har fordelt ladeboksene over flere målepunkter kan besparelsen bli enda tydeligere.
En enkel tommelfingerregel
Hver gang dere “hopper opp” ett effekttrinn, betaler dere ofte mange hundre kroner ekstra i måneden. Derfor lønner det seg å: kutte toppene heller enn å bare tenke på å kutte kWh.
Fastledd i dedikerte ladeanlegg
Har dere et eget målepunkt kun for elbillading – for eksempel et garasjeanlegg med Easee Core eller Zaptec Pro – er det relativt enkelt å styre fastleddet:
- Dere setter en virtuell hovedsikring (maks tilgjengelig effekt) i ladeanlegget. Dette kan eier/administrator gjøre i Easee- og Zaptec-portalene.
- Laderne vil automatisk strupe ladeeffekten slik at totalen ikke overstiger satt ampere.
- Dersom dere holder dere under ønsket kW-grense, hopper dere ikke opp i neste effekttrinn.
I anlegg der noen lader med 3-fase og andre med 1-fase, kan total belastning per fase bli ujevn. Det gjør det ekstra viktig å forstå hvordan lastbalanseringen fungerer, og hvordan fasefordelingen påvirker effekttoppene.
Eksempel: Holde seg under 25 kW
På et 400 V TN-nett vil en hovedsikring på 35 A per fase gi rundt 24 kW tilgjengelig effekt. Ved å sette den virtuelle hovedsikringen til 35 A, kan dere holde dere under grensen på 25 kW og unngå å hoppe opp i et dyrere fastledd-trinn – forutsatt at det ikke er andre store laster tilknyttet samme målepunkt.
Fastledd i blandede anlegg (lading + annet forbruk)
I mange borettslag deler elbilladerne målepunkt med annet forbruk – for eksempel belysning, ventilasjon eller selve boligene. Da blir det vanskeligere å vite hvor mye effekt ladingen alene står for, og hvilke topper som skyldes annet forbruk.
For å styre fastleddet i slike anlegg trenger du måling av totalforbruket ved hovedsikringen, og en løsning som tilpasser ladeeffekten etter det. Eksempler på slike løsninger:
- Easee Equalizer – måler totalforbruket på målepunktet og styrer hvor mye laderne får lov til å bruke.
- Zaptec Sense – tilsvarende funksjon for Zaptec-anlegg.
- Tibber Pulse – for privatbruk, gir innsikt i effekt-topper og kan brukes sammen med smartlading.
Har dere 3-fase, vil dere ofte trenge en variant med CT-sensorer (tangampermeter) for å måle strømmen på hver fase.
Lastbalanseringsutstyr som Easee Equalizer eller som her, Tibber Pulse, hjelper deg å styre effekten
Kilder: Easee – lastbalansering , Zaptec Sense , Tibber Pulse
Slik kan borettslag styre effekten og redusere fastleddet
For styremedlemmer som vil ha kontroll på fastleddet, handler mye om å flytte og fordele effekt:
- Redusere maksimal effekt som er tilgjengelig til lading.
- Sørge for at lading skjer når annet forbruk er lavt (for eksempel natt).
- Følge med på faktiske effekttopper fra måned til måned, og om det er timer med lavere forbruk som kan utnyttes.
Konkrete tiltak
- Senk ladeeffekten: Mange elbiler står parkert lenge. Du trenger ikke full effekt for å få fullt batteri til neste morgen. Struping av effekt kan styres både via (de fleste) biler og via laderobotene i tillegg til felles lastbalanseringssystemene.
- Nattlading: Legg lading til tider med lavere øvrig forbruk – spesielt hvis energileddet også er lavere da. Sett utsatt start på ladingen til f.eks. kl 03:00, da er batteriet varmt når man skal kjøre om morgenen også.
- Sett en tydelig effektgrense: Avklar i styret hvilket effekttrinn dere sikter mot (f.eks. maks 25 kW), og juster anlegget lastbalansering etter det.
- Følg med på data: Bruk systemer som Ladeland for å se hvordan last og effekt faktisk fordeler seg.
- Norgespris: Om man har fastpris/Norgespris på strømmen er det mindre svingninger i selve strømkostnaden, og dermed mindre interessant å lade mest mulig når spotprisen er billigst.
Fastledd og Ladeland: fleksibel fordeling av kapasitetsledd
For felles ladeanlegg er det ikke bare nivået på fastleddet som er utfordrende – minst like viktig er spørsmålet: Hvordan fordeler vi fastleddet rettferdig?
Det finnes ingen modell som er “perfekt” for alle anlegg. Lokale forhold som antall ladere, bruksmønster, effektgrenser og lastbalansering gjør at det som oppleves rettferdig ett sted, kan oppleves skjevt et annet sted.
Flere fordelingsmodeller i Ladeland
I Ladeland kan dere selv velge hvordan fastleddet (kapasitetsleddet) skal fordeles på de brukerne som faktisk har ladet i perioden. Typiske modeller er:
- Basert på maksimal effekt (kW): De som bidrar mest til effekttopper, får en større andel av fastleddet.
- Basert på energiforbruk (kWh): Fastleddet fordeles proporsjonalt med hvor mange kWh hver bruker har ladet.
- Kombinasjonsmodell: En del fordeles etter maksimal effekt, en del etter kWh – for å fange både effekt og energi.
- Redusert sats: Trekk fra kostnaden på trinn 1, som borettslaget uansett må betale selv om ingen har benyttet ladeanlegget.
- Ingen fordeling: I noen tilfeller kan det være aktuelt å ikke viderefakturere fastleddet i det hele tatt, men at dette dekkes av øvrige felleskostnader.
- Fastpris: En fast sum per måned per bruker, uavhengig av forbruk eller effekt – for enkelhetens skyld.
Poenget er ikke å finne en teoretisk “perfekt” modell, men en løsning som oppleves forståelig og etterprøvbar for beboerne i akkurat deres anlegg. Ladeland gir styret mulighet til å selv bestemme dette, og tilpasse etter behov. Start enkelt, evaluere og justere fordelingsnøkkelen over tid.
Ladeland kan fordele fastledd og energikostnader mellom brukerne – basert på effekt, kWh eller en vektet kombinasjon
Lurer du mer på hvordan selve ladeinfrastrukturen kan se ut, finner du flere praktiske eksempler i artikkelen «Hjemmelading – slik får du smart og trygg lading».
FAQ: Fastledd, kapasitetsledd og elbillading
Hva er fastledd i nettleien?
Fastledd er delen av nettleien som avhenger av hvor mye effekt (kW) du bruker samtidig. Mange nettselskaper kaller det kapasitetsledd, effektledd eller effekttrinn. Det beregnes gjerne ut fra gjennomsnittet av de 3 høyeste effekttimene i måneden fordelt på tre ulike kalenderdager.
Hva er forskjellen på energiledd og fastledd?
Energileddet beregnes etter hvor mange kWh du bruker totalt, mens fastleddet beregnes etter hvor mye effekt (kW) du bruker samtidig i toppene. Du kan ha relativt lavt forbruk (kWh), men høye effekttopper – og dermed et høyt fastledd.
Hvor stor effekt lader en elbil med?
Det avhenger av bilmodell, lader og strømnett. En Tesla på 3-fase 400V TN-nett med 16 A lader med opptil 11 kW. På 1-fase 230V med 32 A er det typisk rundt 7 kW. Mange biler og ladebokser kan justeres ned, og faktisk effekt kan være lavere hvis flere lader samtidig eller nettet er begrenset.
Hvordan kan vi redusere fastleddet i borettslaget?
Reduser effekttoppene: senk ladeeffekt, bruk nattlading, unngå at mange laster går samtidig, og sett en tydelig grense for maks effekt. For dedikerte ladeanlegg kan dere sette en virtuell hovedsikring. For blandede anlegg bør dere bruke lastbalansering og måling av totalforbruket.
Hvordan påvirker elbillading fastleddet?
Elbillading med høy effekt kan raskt løfte dere opp i et høyere effekttrinn, særlig hvis ladingen skjer samtidig med annet høyt forbruk. Med smartlading og lastbalansering kan dere få samme energimengde (kWh) over litt lengre tid, men med lavere effekttopper (kW).
Hvordan kan vi fordele fastleddet rettferdig mellom beboerne?
I Ladeland kan fastleddet fordeles etter maksimalt effektforbruk, energiforbruk (kWh) eller en kombinasjon. Det gjør det mulig å finne en modell som passer lokale forhold, og som er enklere å forklare i årsmøtepapirer og til beboerne.
Oppsummert: Fastledd og kapasitetsledd i praksis
- Fastledd handler om effekt, ikke energi: Det du betaler for, er hvor mye du belaster nettet samtidig (kW).
- Effekttrinn avgjør fastleddet: Små endringer i effekttoppene kan flytte deg til et billigere trinn.
- Store forskjeller mellom nettselskaper: To like anlegg kan betale svært ulik fastledd-pris avhengig av nettområdet.
- Elbillading påvirker fastleddet: Lading uten styring kan gi dyre effekttopper, mens smartlading kan kutte toppene.
- Ladeland hjelper med fordeling: Fastleddet kan fordeles på flere måter mellom brukerne, tilpasset lokale forhold.
Trenger dere bedre kontroll på fastledd og ladekostnader?
Hvis dere har – eller planlegger – felles ladeanlegg i borettslag, sameie eller bedrift, er det viktig å få på plass både teknisk styring av effekten og en rettferdig modell for fordeling av fastledd og energikostnader.
Om forfatteren
Jeg heter Runar Hageland og står bak Hageland IT. Hageland IT utvikler programvare for beregning, fordeling og oppfølging av ladekostnader – fra hjemmelading (firmabil/refusjon/deling) til felles ladeanlegg i borettslag, sameier og bedrifter.
Målet med denne artikkelserien er å forklare nettleie, fastledd og elbillading på en praktisk måte, slik at styremedlemmer og beboere får et etterprøvbart grunnlag når flere skal dele eller refundere utgifter.