Hjemmelading: Når lønner det seg å lade elbilen hjemme?
Hjemmelading er for mange den enkleste og billigste måten å lade elbilen på. Men regnestykket påvirkes av flere ting: pris på hjemmelader, installasjon, strømpris – og ikke minst nettleie (særlig effektleddet). Her får du et konkret eksempel, pluss noen praktiske vurderinger som ofte avgjør hva som er det lureste valget.
Før vi regner: forutsetninger og avgrensning
Tallene under er ment som et typisk eksempel, ikke en fasit. Trinn i nettleien, strømavtale og ladevaner varierer mellom nettselskaper og husholdninger. Poenget er å vise hvilke komponenter som betyr mest for kostnaden ved hjemmelading.
- Vi sammenligner «lade hjemme» mot «lade offentlig» over tid.
- Vi tar med investering (lader + installasjon) og løpende kostnader (strøm + nettleie).
- Vi viser også når offentlig lading kan være rimeligere (lavt forbruk / hybrid).
Elbilveksten gjør hjemmelading ekstra relevant
Med et stort antall elbiler på norske veier og press på offentlige ladepunkt, er det forståelig at flere vurderer hjemmelading. Samtidig kan du i mange områder klare deg godt med offentlig lading – spesielt hvis du har hurtiglading tilgjengelig langs ruten din.
Kilder: SSB: Bilparken • SSB: 19 elbiler per ladepunkt
Kort praktisk vurdering
Hvis du ofte må kjøre en «omvei» for å lade offentlig, eller opplever kø i perioder (typisk helg/ferie/vinter), kan hjemmelading gi stor gevinst i tid og forutsigbarhet – selv om prisforskjellen i kroner ikke er enorm.
I tillegg får du bedre kontroll på hvilke ladere som finnes i nærområdet, og hva ladingen faktisk koster.
Kostnader ved hjemmelading: lader + installasjon
1) Hjemmelader (laderobot)
Typiske hjemmeladere ligger ofte rundt 6 000–9 000 kroner. Du kan bruke en prissammenligning som utgangspunkt: Prisjakt: ladestasjoner.
2) Elektriker og fremføring av strøm
Mange må etablere ny kurs fra sikringsskapet. Kostnaden påvirkes av avstand, kapasitet i anlegget og eventuelt graving. I et «enkelt» tilfelle (kort kabelstrekk og kapasitet i inntaket) kan du bruke ca. 7 000 kr som et grovt anslag.
Typisk total investering:
- Lader: 8 000 kr
- Installasjon: 7 000 kr
- Sum: ca. 15 000 kr
Nettleie og effektledd: den «skjulte» driveren
Mange blir overrasket over at hjemmelading ikke bare handler om pris per kWh. Nettleie kan øke hvis maksimal effekt (kW) i løpet av måneden går opp. Det betyr: du kan få høyere fastledd (effektledd) selv om totalforbruket (kWh) ikke er ekstremt.
Nettleiestatistikk og nivåer varierer, men NVE publiserer oversikter som er nyttige for å forstå størrelsesorden: NVE: nettleiestatistikk.
Slik kan du redusere risikoen for å hoppe i trinn
- Effektbegrensning i laderen (f.eks. lade på lavere kW når du likevel har god tid).
- Lastbalansering mot resten av huset (laderen justerer seg automatisk).
- Smartlading (lader når annet forbruk er lavt).
Poenget er ikke at du må lade «sakte», men at du ofte kan lade smart og likevel få full batterikapasitet over natten – uten å trigge unødvendig høyt effektledd.
Regnestykke: hjemmelading vs offentlig lading
Under er et eksempel basert på et typisk forbruk (mange elbiler) på 300 kWh per måned. Vi antar 1 kr/kWh totalt hjemme (strøm + nettleie-komponent for kWh) og et ekstra nettleie-påslag på 300 kr per måned (effektledd-hopp). Investeringen på 15 000 kr avskrives over 75 måneder (ca. 6 år).
Hjemmelading (eksempel)
- Energi: 300 kWh × 1 kr = 300 kr
- Økt nettleie (effektledd): 300 kr
- Avskriving installasjon: 15 000 / 75 = 200 kr
- Sum: ca. 800 kr per måned
Offentlig lading (eksempel)
Prisene varierer med operatør, tidspunkt og avtaler. Vi bruker et konservativt eksempel på 4 kr/kWh.
- 300 kWh × 4 kr = 1 200 kr per måned
Tolkning: I dette eksempelet er hjemmelading rimeligst, og du får i tillegg komforten av å lade når bilen likevel står hjemme.
Når lønner ikke hjemmelading seg?
Hvis du kjører lite, eller har ladbar hybrid, kan investeringen og nettleieøkningen bli «for stor» i forhold til kWh du faktisk lader.
Eksempel: 50 kWh per måned
- Hjemme: (50 kWh × 1 kr) + 100 kr (moderat nettleieøkning) + 200 kr avskriving = ca. 350 kr per måned
- Offentlig: 50 kWh × 4 kr = 200 kr per måned
Her er det ofte praktikken som avgjør: må du bruke mye tid på å lade offentlig, eller er ladingen lett å «kombinere» med handling eller trening?
Scenarier, feilkilder og hva som kan endre regnestykket
Vanlige feilkilder
- Strømpris varierer gjennom året, og prisforskjeller kan være store i vinterhalvåret.
- Effektledd påvirkes av hele husets forbruk – ikke bare elbilen.
- Ladehastighet (kW) kan være høyere enn du trenger i hverdagen.
Tre typiske situasjoner
1) Pendler / mye kjøring
Hjemmelading lønner seg ofte raskt. Du får både lavere energipris og mindre tidsbruk ved å slippe ladeærend.
2) Hybrid / lite lading
Offentlig lading kan være billigere. Her kan det være smart å vente med hjemmelader til behovet øker.
3) Deling / refusjon / flere brukere
Når flere skal betale sin del (leietaker, nabo, firmabil), er sporbarhet og automatikk ofte viktigere enn små prisforskjeller.
Oppsummert: slik avgjør du om hjemmelading lønner seg
- Estimer månedlig ladevolum (kWh): 50? 200? 300+?
- Vurder risiko for økt effektledd (kan du begrense/lastbalansere?).
- Regn inn investering (lader + installasjon) over 5–8 år.
- Tenk praktisk: tid, kø, omvei og komfort.
Trenger du nøyaktig beregning og dokumentasjon på hjemmelading?
Hvis du trenger et solid grunnlag for kostnader knyttet til hjemmelading (borettslag/sameie, refusjon for firmabil, deling av lader, leietaker osv.), kan du bruke verktøyene i plattformen vår.
Kilder
- SSB – Bilparken: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/bilparken
- SSB – 19 elbiler per ladepunkt: https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/artikler/19-elbiler-per-ladepunkt
- NVE – nettleiestatistikk: https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten/publikasjoner-og-data/statistikk/nettleiestatistikk/
- Prisjakt – ladestasjoner: https://www.prisjakt.no/c/ladestasjoner
Om forfatteren
Jeg heter Runar Hageland og står bak Hageland IT. Hageland IT utvikler programvare for beregning, fordeling og oppfølging av ladekostnader – fra hjemmelading (firmabil/refusjon/deling) til felles ladeanlegg i borettslag, sameier og bedrifter. Fra tid til annen hjelper jeg også Reguleringsmyndigheten for energi, NVE og Statistisk Sentralbyrå med nettleiestatistikken.
Målet med denne artikkelserien er å forklare elbillading på en praktisk måte: hva som faktisk påvirker kostnaden, og hvordan du kan få et etterprøvbart grunnlag når flere skal dele eller refundere utgifter.