Ladeland - Automatisk fordeling og fakturering

Hva koster det å lade?

Det unike med Ladeland er at dere som kunde selv bestemmer hvilke utgifter dere ønsker å viderefakturere til de som bruker ladeanlegget. Dere kan også fritt velge strømselskap og type strømavtale. Ladeland er svært fleksibelt og kan settes opp for alle kjente behov.

Typisk ser utregningen av ladeprisen slik ut:

Utgifter nettselskap

I tillegg til å ta betalt for at de skal levere kraft til deg, krever nettselskapet også inn statlige avgifter og tilbakebetaler strømstøtten. Man kan ikke velge hvilket nettselskap man skal benytte.

Energiledd

Energiledd er en variabel del av nettleien. Den varierer alt etter nettselskap/område og når på døgnet forbruket skjer. Satsen ganges med antall kWh man har brukt i det tidsrommet.
Det er typisk én pris mellom kl. 22:00-06:00 (ofte også helg og helligdager), og en dyrere pris hverdager mellom kl. 06:00 og 22:00.
Selv om spotprisen enkelte ganger kan være billigere mellom kl. 21 og 22 enn mellom 22 og 23, kan det totalt sett være billigere å lade når klokken er over 22, fordi energileddet er lavere. De fleste smarte ladeapper tar ikke hensyn til dette - det kan Ladeland.
For privatkunder/husholdninger inkluderer energileddet også Enova-avgiften på 1 øre/kWh.

Elavgift

Elavgiften fastsettes nasjonalt. Tradisjonelt har det vært “vintersats” i januar-mars, men fra 1. oktober 2025 er elavgiften lik hele året: 12,53 øre/kWh ekskl. mva.
Enkelte kan ha rett til redusert sats eller fritak for elavgift (les mer hos Skatteetaten).

Enova-avgift

Kapasitetsledd

Fastledd/kapasitetsledd fungerer som en trappetrinn-modell. Den inkluderer, hos noen nettselskaper, Enova-avgiften for bedriftskunder i tillegg til nettselskapets inntekt for å drifte nettet.
Normalt er det 10 trinn, og man betaler for trinn 1 selv om forbruket er 0 kWh. Mange av de som belaster brukerne for kapasitetsledd via Ladeland, trekker derfor bort prisen på trinn 1 ved utregning av hver enkelt sin andel.
Aktuelt trappetrinn fastsettes av de tre timene i måneden (på tre ulike dager) med høyest forbruk i løpet av en klokketime. I Ladeland regnes kapasitetsleddet som standard ut fra hver enkelt sitt høyeste timesforbruk. Anleggseier kan velge å også inkludere totalt antall kWh i fordelingsnøkkelen. Da kan man styre om kapasitetsleddet skal baseres mest på effekt, mest på energibruk, eller en kombinasjon.

Strømstøtte

Husholdninger, inkludert borettslag og sameier, får prosentvis fratrekk via nettselskapet for forbruk når times-spotprisen i området overstiger en fastsatt grense.
Fra 1. januar 2025 dekkes 90 % av spotprisen som er over 75 øre/kWh. Dette gjelder for inntil 5 000 kWh med støtte per målepunkt. Om man skulle overstige dette, ta kontakt.

Utgifter strømselskap

Man står fritt til å velge strømselskap. Strømselskapene har ofte mange ulike avtaler å velge mellom. I tillegg til å betale for selve strømmen skal strømselskapet gjerne ha et påslag per kWh samt en fastpris per måned.

Spotpris

Mange har avtaler som kalles times-spot. Dette betyr at man betaler det samme for strømmen som strømselskapet må betale via Nord Pool til produsentene, pluss påslag per kWh og/eller en månedlig fastpris. Norge er delt inn i fem spotprissoner som ofte har ulik pris hver time.
Noen kunder har fastpris-avtale, som gir en fast pris per kWh gjennom året. Andre har variabelpris/forvaltningsavtaler der prisen først er kjent når fakturaen mottas. Man kan også benytte Ladeland med slike avtaler, men da må en administrator legge inn antall øre per kWh som strømleverandøren har fakturert før man genererer fakturagrunnlag for lading.

Påslag

Strømavtaler med spotpris har vanligvis et påslag per kWh. I tillegg til kraftselskapets inntjening dekker dette blant annet elsertifikat (Nord-Troms og Finnmark er fritatt). Noen avtaler har til og med negativt påslag i kampanjeperioder. Bruk gjerne strømavtale-kalkulatoren for å sammenligne hvilken avtale som er billigst for deres anlegg.

Diverse ekstra utgifter

I tillegg til de to hovedkategoriene av utgifter kan det være andre kostnader som er direkte knyttet til elbillading, som dere ønsker å viderefakturere til brukerne av ladeanlegget. Det vil variere fra anlegg til anlegg hva som er mest rettferdig å ta med, så dette er opp til styret/ledelsen.

Eksempler kan være:

• Fakturaavgift strømselskap
• Enova-avgift for de som ikke er husholdning
• Årskostnad for Ladeland
• Anslått standby-strøm
• Internett (for eksempel hvis garasjen trenger egen linje)
• Lån av lader

Nettselskaper

Oversikt over de ulike nettselskapene som er registrert i Ladeland.

• ALUT AS
• AREA NETT AS
• ARVA AS
• ASKER NETT AS
• BARENTS NETT AS
• BINDAL KRAFTLAG SA
• BKK AS
• BREHEIM NETT AS
• BØMLO KRAFTNETT AS
• DE NETT AS
• ELINETT AS
• ELMEA AS
• ELVENETT AS
• ELVIA AS
• ENIDA AS
• ETNA NETT AS
• EVERKET AS
• FAGNE AS
• FJELLNETT AS
• FØIE AS
• FØRE AS
• GLITRE NETT AS
• GRIUG AS
• HØLAND OG SETSKOG ELVERK AS
• INDRE HORDALAND KRAFTNETT AS
• JÆREN EVERK AS
• KE NETT AS
• KVAM ENERGI NETT AS
• KYSTNETT AS
• LEDE AS
• LINJA AS
• LNETT AS
• LYSNA AS
• MELLOM AS
• MELØY ENERGI AS
• MIDTNETT AS
• MODALEN KRAFTLAG SA
• NETTSELSKAPET AS
• NORANETT ANDØY AS
• NORANETT AS
• NORANETT HADSEL AS
• NORDVEST NETT AS
• NOREFJELL NETT AS
• NORGESNETT AS
• RAKKESTAD ENERGI AS
• RK NETT AS
• R-NETT AS
• ROMSDALSNETT AS
• RØROS E-VERK NETT AS
• STANNUM AS
• STRAM AS
• STRAUMEN NETT AS
• STRAUMNETT AS
• SUNETT AS
• SØR AURDAL ENERGI AS
• TELEMARK NETT AS
• TENDRANETT AS
• TENSIO TN AS
• TENSIO TS AS
• TINFOS AS
• UVDAL KRAFTFORSYNING SA
• VANG ENERGIVERK AS
• VESTALL AS
• VESTMAR NETT AS
• VISSI AS